Enova støtte til varmesentral
Dimensjoner varmesentralens grunnlast, spisslast og årlige varmeleveranse før budsjettet bygges.
Installerte kilowatt og levert varme svarer på forskjellige spørsmål. En varmesentral må dimensjoneres mot faktisk behov, og investeringsgrunnlaget må vise hva den erstatter.
Enovas program for varmesentraler er den konkrete inngangen til støttevurderingen. Start med varmebehovet og den tekniske løsningen før en mulig støtteberegning legges inn.
Bestill et underlag for valg av anlegg
| Underlag | Beslutningen det støtter |
|---|---|
| Varmebehov over året | Hvor mye som er grunnlast og spisslast |
| Temperaturkrav | Hvilken teknologi som kan levere varmen |
| Eksisterende forsyning | Hva som erstattes og hva som beholdes |
| Distribusjon og tap | Hva som når frem til forbrukeren |
| Reserve og vedlikehold | Hvordan varme leveres når anlegget står |
| Tilgjengelig energikilde | Kostnad, kapasitet og praktiske begrensninger |
Eksempel: samme effekt, ulik energi
En sentral på 300 kW som leverer tilsvarende 2 000 fullasttimer gir 600 000 kWh varme. Ved 3 000 fullasttimer blir det 900 000 kWh. Samme installerte effekt gir dermed svært forskjellig årlig leveranse.
Fullasttimer er her en regnemåte, ikke en dokumentasjon av byggets behov. Få teknisk ansvarlig til å underbygge behovskurven, temperaturene og leveransen. En overdimensjonert sentral kan gi svakere utnyttelse enn anslaget i salgstilbudet.
Fordel anlegg, nett og byggarbeid
Be om separate poster for produksjonsenhet, energikilde, distribusjon, installasjon, måling og annen ombygging. Avklar hvem som eier sentralen, betaler investeringen og kjøper varmen. Eier, varmeleverandør og leietaker kan være tre forskjellige parter.
Vanlig byggrehabilitering skal ha sitt eget formål i budsjettet. Legg hele betalingsbehovet i intern finansiering og prøv støttepostene mot programmet særskilt.