Statsstøtte i samarbeidsprosjekt
Fordel kostnader, risiko, støtte og resultater per partner. Se forskjellen på reelt samarbeid, kjøpt tjeneste og refusjon av felles faktura.
Et felles prosjektnavn gir ikke et felles ubegrenset støttegrunnlag. Hver deltaker må kunne forklare eget arbeid, egne kostnader og egen støtte.
Avtal fordelingen før dere rapporterer
Lag en partstabell med organisasjonsnummer, rolle, arbeidspakke, kostnadsansvar, finansiering og tilgang til resultater. Skill kjøpte tjenester fra samarbeid om et felles forskningsspørsmål.
GBERs definisjon av reelt samarbeid og artikkel 25 krever mer enn en partnerbetegnelse. Deltakerne må faktisk samarbeide og dele relevant arbeid, risiko og resultater. En leverandør som utfører en fast bestilling, blir ikke samarbeidspartner bare fordi kunden ønsker en høyere støttesats.
Eksempel: én faktura, to kostnadsbærere
En test koster 200 000 kroner. A betaler laboratoriet, og B refunderer 100 000 til A. Den økonomiske strømmen må avstemmes mot partneravtalen og ordningens rapporteringsmodell. Begge kan ikke ukritisk føre laboratoriets fulle 200 000 som egen sluttkostnad.
Vis opprinnelig faktura, avtalt fordeling, refusjon og netto kostnad hos hver part. Avklar om modellen tillater en koordinator som videreformidler kostnader eller om leverandøren må fakturere partene hver for seg.
Kontroller støtte per deltaker
To partnere kan ha ulik størrelse, FoU-kategori eller annen offentlig støtte. Derfor kan lovlig og faktisk støtte være forskjellig selv om de deltar i samme arbeidspakke. Lag beregning per mottaker og kontroller kumulasjon.
Ved samarbeid med forskningsmiljø må også pris og rettigheter i samarbeidet være avklart. Oppdater partstabellen ved partnerbytte, endret oppgavefordeling og nye finansieringsvedtak. En gammel søknadsfordeling er utilstrekkelig hvis arbeidet faktisk flyttes.