Bioøkonomiordningen: fra bioressurs til testbart prosjekt
Et prosjekt trenger mer enn et biologisk råstoff. Vis hva som skal utvikles, hvordan ressursene brukes bedre og hvem som kan ta løsningen i bruk.
Oppdatert
På denne siden
Hva ordningen gjelder
Innovasjon Norges side om bioøkonomiprosjekter oppgir løpende søknad og minimum 1 million kroner i tilskudd. Bedrifter i alle størrelser kan være aktuelle. Ordningen gjelder utvikling og testing basert på bioressurser fra jord, skog og hav, med mer ressurseffektive og sirkulære verdikjeder.
Miljøeffekten må tallfestes mot beste tilgjengelige teknologi, og negative effekter må beskrives. Ordinær drift og rutinemessige forbedringer faller utenfor; forstudier og forprosjekter omfattes ikke i 2026.
Avgrens ressursstrømmen før dere beskriver teknologien
Et prosjekt om «bedre utnyttelse av restråstoff» er vanskelig å vurdere uten mengde, kvalitet og dagens bruk. Skriv en side som følger ressursen fra opprinnelse til foreslått produkt.
| Del av kartleggingen | Et konkret spørsmål | Eksempel på arbeidsunderlag |
|---|---|---|
| Tilgang | Hvor mye kan faktisk leveres gjennom året? | Månedsvis mengde og avtalt leverandør |
| Variasjon | Hva endrer seg mellom leveransene? | Fukt, salt, forurensning eller holdbarhet |
| Dagens bruk | Hva skjer med ressursen uten prosjektet? | Behandling, transport og eksisterende salg |
| Ny prosess | Hva må dere lære for å lykkes? | Forsøk med forbehandling eller separasjon |
| Avsetning | Hvem kan bruke sluttproduktet? | Kundekrav til kvalitet og pris |
Dette er Veses anbefalte analyse. Listen hjelper dere å finne manglende opplysninger før en dyr pilot bestilles.
Regneeksempel: bedre utbytte er ikke hele miljøeffekten
Anta at et tenkt anlegg mottar 100 tonn tørrstoff og i dag får ut 30 tonn salgbart produkt. En ny prosess har et mål om 45 tonn. Utbyttet øker fra 30 til 45 prosent, altså 15 prosentpoeng. Den relative økningen er 50 prosent. Skriv hvilken av disse størrelsene dere mener; de er ikke utbyttbare.
Anta videre at referanseprosessen bruker 100 MWh og den nye prosessen 140 MWh per slik produksjonsrunde. Energibruken per tonn salgbart produkt blir omtrent 3,33 MWh i referansen og 3,11 MWh med den nye prosessen. Total energibruk øker samtidig som energibruken per tonn produkt faller.
Eksemplet viser hvorfor prosjektet trenger en tydelig funksjonell enhet og en avgrensning. Spør også hva de ekstra 15 tonnene erstatter i markedet, og hvordan avfall, transport og hjelpestoffer endres. En klimagevinst kan ikke beregnes bare fra økt produktutbytte.
Lag forsøk som kan avkrefte ideen
En nyttig testplan inneholder mer enn «gjennomføre pilot». Beskriv for eksempel tre råstoffkvaliteter, hvilken prosessinnstilling som varieres og hvordan produktkvaliteten måles. Angi et stoppunkt hvis forbehandling blir for dyr eller sluttproduktet ikke møter kundens krav.
Skill utviklingsarbeidet fra et senere produksjonsanlegg. Et budsjett som blander forsøkskjøringer, kommersiell drift og fremtidig kapasitetsutvidelse, gjør det vanskelig å vurdere hva søknaden gjelder. Koble hver aktivitet til timer, innkjøp og forventet læring.
Velg ordning ut fra usikkerheten dere skal løse
Bioøkonomi, miljøteknologi og forskningsprosjekter kan berøre samme idé. Et godt første spørsmål er hva som fortsatt er usikkert: selve kunnskapen, teknologien i pilotskala eller en konkret investering? Sammenlign formål og prosjektfase før dere velger søknadsløp. Ikke legg sammen støtteprosenter fra ulike ordninger; bruk en samlet oversikt over hvilke kostnader hver finansieringskilde gjelder.
I en tilskuddsvurdering holder det først å beskrive ressursen, utfordringen og fasen. Sensitive prosessdata eller kundeavtaler trenger ikke følge første henvendelse.