Finansieringsplan for prosjekt
Prosjektbudsjettet må dekkes av realistiske finansieringskilder, og pengene må være tilgjengelige når kostnadene forfaller.
En finansieringsplan for prosjekt viser hvordan hele prosjektbudsjettet skal dekkes. Den skiller mellom forutsatt offentlig støtte, egne midler, lån, kapital og andre bekreftede bidrag. En god plan viser også når pengene er tilgjengelige.
Begynn med samme prosjektbudsjett overalt
Bruk én godkjent kostnadsplan som grunnlag for søknad, styrevedtak, finansieringsplan og likviditetsbudsjett. Hvis søknaden viser to millioner kroner og styrevedtaket viser 1,7 millioner, må forskjellen forklares før innsending.
| Finansieringskilde | Dokumentasjon før søknad | Kontroll før prosjektstart |
|---|---|---|
| Offentlig støtte | Aktuell ordning, støtteestimat og forutsetninger | Vedtak, støttebeløp og vilkår |
| Egne kontanter | Likviditetsprognose og styreforankret ramme | At ordinær drift beholder nødvendig buffer |
| Lån eller kreditt | Dialog, indikasjon eller søknad | Signert avtale, vilkår og utbetalingsdato |
| Ny egenkapital | Plan, investordialog og beslutningsprosess | Gjennomført kapitaltilførsel |
| Partnerbidrag | Avtalt rolle, beløp og kostnadsdeling | Signert avtale og betalingsplan |
| Egeninnsats | Timer, satser og hvem som utfører arbeidet | At ordningen godtar kostnaden og dokumentasjonen |
Før et støttevedtak foreligger må støttebeløpet behandles som et scenario. Bruk kalkulatoren for finansieringsgap for å teste lavere støtte eller null støtte.
Støttegrad gjelder ikke nødvendigvis hele budsjettet
En oppgitt støtteprosent kan gjelde støtteberettigede kostnader, ikke alle prosjektkostnader. Kostnader utenfor perioden, aktiviteter som har startet for tidlig, ordinær drift eller poster som ordningen utelukker kan falle utenfor beregningsgrunnlaget.
Kontroller derfor:
- hvilken periode kostnadene må påløpe i
- hvilke kostnadstyper som er støtteberettigede
- krav til egenfinansiering og annen finansiering
- om egeninnsats kan inngå og hvordan den verdsettes
- maksimal støtte og relevante statsstøtteregler
- hva som skjer ved budsjettendring eller lavere faktiske kostnader
Innovasjon Norge beskriver søknadsprosessen og anbefaler dialog før endelig søknad. Den konkrete ordningssiden og tilbudsbrevet er likevel styrende for prosjektet.
Finansiering er ikke det samme som likviditet
Et prosjekt kan være fullfinansiert, men fortsatt få et kontantgap hvis støtten utbetales etter at kostnadene er betalt. Lag derfor en månedlig likviditetsplan med:
- inngående kontantbeholdning
- prosjektkostnader per måned
- ordinære inn- og utbetalinger i bedriften
- tidspunkt for kapital, lån og partnerbidrag
- forventet tidspunkt for støtteutbetaling
- laveste kontantbeholdning og avtalt minimumsbuffer
Hvis planen går under minimumsbufferen, må prosjektet forskyves, deles eller få dokumentert mellomfinansiering. Ikke bruk en ubekreftet støtteutbetaling som om den var kontanter på konto.
Håndter finansieringsgapet eksplisitt
Et udekket gap er et beslutningspunkt, ikke en restpost. Styret kan redusere omfanget, flytte aktiviteter, tilføre kapital, søke lån, endre partnerskapet eller stoppe prosjektet. Hvert tiltak bør vise eier, frist og konsekvens for leveransen.
Les videre om egenfinansiering i prosjektbudsjettet og likviditet før utbetaling av tilskudd.
Eksempel på finansieringsmiks og restgap
Et prosjekt koster 800 000 kroner. Bedriften har 200 000 disponibelt, en bankdialog om 300 000 og en støttesøknad på 300 000. Summen er 800 000 i planscenarioet, mens bare 200 000 er tilgjengelig nå.
| Kilde | Planbeløp | Status | Neste avklaring |
|---|---|---|---|
| Egne midler | 200 000 kr | Disponibelt etter nødvendig driftsbuffer | Bekreft hvor mye første fase kan bruke |
| Banklån | 300 000 kr | Dialog, ikke avtale | Vilkår, sikkerhet og tidspunkt for trekk |
| Støtte | 300 000 kr | Søknad, ikke vedtak | Behandling, eventuelle vilkår og utbetaling |
Uten banken og støtten kan bedriften bare forplikte det egne midler og andre faktisk tilgjengelige kilder dekker. Avklar derfor en første fase med egen kostnadsramme. Dersom støtten blir 200 000 og lånet 300 000, gjenstår et samlet gap på 100 000.
Dette restgapet omtales noen ganger som toppfinansiering. Det er et behov som må dekkes av en konkret kilde, ikke en ny finansieringspost som kan legges inn bare for å få summen til å stemme. Et eventuelt innovasjonslån har egne prosjekt- og kredittvilkår; se innovasjonslån.
Kontrolliste før planen brukes
- Er kostnadsbudsjettet og prosjektperioden de samme i alle dokumenter?
- Har hver kilde beløp, status, betingelser, tilgjengelig dato og ansvarlig?
- Er lån og garantier holdt fra hverandre, uten dobbel kontantinnbetaling?
- Er det tatt høyde for allerede trukket kreditt og ordinær drift?
- Viser planen laveste kontantbeholdning, buffer og avdrag etter prosjektet?
- Finnes det et gjennomførbart alternativ ved lavere støtte eller senere kapital?
Les bankens finansieringsgrunnlag når finansieringen skal bekreftes overfor andre. Trenger dere hjelp med beregningene, kan Vese sette opp finansieringsplan og betalingsscenario.