Resultatrapportering
Se hvordan 20 prosent mindre energi per behandlet enhet kan bli 5 prosent per godkjent enhet, og skriv et etterprøvbart resultat.
På denne siden
Skriv hva forsøket viste, på hvilket grunnlag og innenfor hvilke grenser. Leseren skal kunne skille en ferdig leveranse fra et målt resultat og en forventning om senere nytte.
| Utsagn | Underlag som trengs |
|---|---|
| Prototype laget | Versjon, dato og ferdig leveranse |
| Metoden bruker mindre energi per enhet | Sammenlignbare målinger, referanse og forklarte driftsbetingelser |
| Løsningen kan selges i et nytt marked | Markedsgrunnlag og gjenstående forutsetninger; ikke et målt salgsresultat |
Sammenlign samme oppgave før dere skriver prosenten
I forsøket behandler både referansemetoden og ny metode 1 000 sammenlignbare enheter. Referansen bruker 500 kWh, ny metode 400 kWh. Energibruken per behandlet enhet faller fra 0,5 til 0,4 kWh, en reduksjon på 20 prosent.
Men referansen gir 950 enheter med godkjent kvalitet, mens den nye metoden gir 800. Målt per godkjent enhet blir resultatet et annet:
| Størrelse | Referanse | Ny metode |
|---|---|---|
| Behandlede enheter | 1 000 | 1 000 |
| Godkjente enheter | 950 | 800 |
| Energibruk | 500 kWh | 400 kWh |
| kWh per behandlet enhet | 0,50 | 0,40 |
| kWh per godkjent enhet, avrundet | 0,526 | 0,500 |
Reduksjonen per godkjent enhet er 5 prosent, ikke 20 prosent. Regnet med uavrundede tall er 1 − (400 / 800) / (500 / 950) = 0,05. Begge prosentene beskriver de oppgitte tallene, men svarer på ulike spørsmål. Ny metode har samtidig større andel avvist produkt, som må inngå i vurderingen av videre bruk.
Fagpersonen må velge relevant funksjon, systemgrense og kvalitetskrav for prosjektet. Hvis avviste produkter må kjøres om, må også denne ressursbruken vurderes før dere beskriver en samlet miljøgevinst.
Slik kan et nøkternt rapportavsnitt se ut
«Ny metode brukte 20 prosent mindre energi per behandlet enhet i testserie T7. Andelen godkjente enheter var 80 prosent mot 95 prosent i referansen. Målt per godkjent enhet var energireduksjonen 5 prosent. Forsøket dokumenterer derfor ikke samme kvalitetsutbytte som referansen. Neste beslutning er om prosessinnstillingen skal endres før videre pilotering.»
Legg ved dokumentreferanser til testversjon, datagrunnlag, kvalitetsvurdering og beregning. Avgrens konklusjonen til situasjonene som faktisk ble prøvd; drift ved andre produksjonsvolumer eller hos kunden kan kreve nye undersøkelser.
Håndter ugyldige og manglende målinger synlig
Hvis én kjøring mangler en sentral sensormåling, noter hvilken kjøring og hvorfor den ikke kan brukes. Vis hva som faktisk inngår i konklusjonen. Ikke erstatt målingen med ønsket verdi eller velg bare den beste kjøringen uten forklaring.
Skill mellom at metoden ikke virket, at målingen ikke var gyldig og at forsøket ikke ble gjennomført. Disse situasjonene krever forskjellig oppfølging. En ny test kan være nødvendig før milepælen kan vurderes; et gyldig negativt funn kan derimot begrunne en annen metode eller stopp.
Hvis referanse, testutvalg eller feildefinisjon endres, bevar opprinnelig versjon og forklar virkningen. Sammenlign ikke to prosenter som om grunnlaget var uendret. Bruk avstemming av testlogger og leveranser til å prøve sammenhengen.
Koble resultatet til den formelle rapporten
For SkatteFUNN skal sluttrapporten oppsummere utførte aktiviteter, oppnådde mål og hva som eventuelt gjenstår. Forskningsrådets rapporteringsveiledning er kilden til kravene i det løpet. Bruk skjemaet og perioden som gjelder prosjektet.
En årsrapport kan beskrive et foreløpig funn og neste test. En sluttrapport må gjøre det klart hvilke resultater som faktisk foreligger ved avslutningen. Hold senere salgsprognoser og forventet innføring adskilt fra dette. Vese kan strukturere rapportteksten og bevisreferansene i et rapporteringsoppdrag; den tekniske konklusjonen bekreftes av bedriftens fagperson.